Fortellinger om pirater og sjørøvere handler vanligvis om tøffe, fryktløse og ganske grusomme banditter og røvere! Sånne pirater og sjørøvere har helt sikkert seilt på mange hav, men de fleste historiene om sjørøvere og pirater er om oppdiktede personer som aldri har levd. Vi er heller ikke sikre på om PiratPappa noensinne har levd, - men han kunne han jo godt ha gjort!

 

Fra 1778 til 1815, var Napoleon og Frankrike i krig mot England. Danmark/Norge ville ikke være med på den krigen, men i september 1807 røvet England hele den dansk/norske flåten i det som i historiebøkene kalles for "Flåteranet". Sånn ble Danmark/Norge med i krigen, - på lag med Napoleon og mot England.

 

Kronprins Fredrik 6. som regjerte i denne tiden, hadde plutselig ingen krigsskip lenger.  Derfor ga kronprinsen dansk/norske skippere med egen skute et "kaperbrev" som gjorde dem til "kaperkapteiner". Med kongens fullmakt, kunne de røve  skip som var fiender av Napoleon og av Danmark/Norge.

​

Kaperkapteinene skulle beskytte konge og fedreland og fikk betalt ved at de fikk beholde det de røvet, - minus noen prosenter som kongen skulle ha. Kapertiden i Danmark/ Norge strakte seg fra 1807 til 1814 og det er i denne tiden vår PiratPappa blir endel av historien.

​

PiratPappa ble født i 1785 og fikk navnet Lukas siden han var fjerde sønn i en søskenflokk på 10. (Storebrødrene het Markus, Matias og Johannes). Familien levde i enkle kår og da Lukas som 10-åring fikk tilbud om å bli sjømann på morbror Abraham sin skute, - Scala, tenkte nok foreldrene at dette ville bli en mulig lykke for Lukas selv om han ikke var gamle karen.

​

Mange år etter, natten til 7. september 1807, hadde Scala kursen mot København. Lukas sto ved roret. Allerede da de seilte inn Kattegat og rundet Grenå, hørte de kanondrønn som skulle det tordne fra en stjerneklar himmel. Ved øya Hveen møtte de en armada av skip med engelske flagg, og over København lyste himmelen som en ildkule.

 

Lukas og morbror Abraham hadde lenge forstått at det gikk mot krig mot England.

Skipene de møtte hadde engelske flagg og Lukas og Abraham seilte for livet for å finne et skjul på øya Hveen. Men den som har kommet sjøveien til København, vet at det ikke finnes mange skjulesteder på den øya. Brått stevnet en brigg mot Scala og like brått hørte de drønnet fra en kanon. Kula gikk i en høy bue og landet like forut for baugen på Scala. Den andre kula bommet ikke. Den traff stormasten til Scala midt på og knakk den som en fyrstikk. Med høye rop, bordet fienden Scala med sabler, sverd og muskedundere. Abraham, Lukas og deres mannskap var fredelige folk som ikke hadde våpen ombord. De kjempet en håpløs kamp med kjepper og kroker og kniver og tørre never.

​

Lukas tok seg frem mot den engelske kapteinen med en kjepp hevet til slag. Men han rakk aldri å skade kapteinen. To engelske offiserer brølte "watch out, Captain Wilson" og slo ned Lukas bakfra! Så løftet noen Lukas opp og kastet han over bord.

 

Da Lukas våknet, lå han i bunnen av en pram og kikket opp på den vakreste kvinne han noensinne hadde sett. «Er det sånn englene ser ut», tenkte Lukas. Denne engelen var av kjøtt og blod og absolutt levende, og da hun hadde dratt prammen opp på stranden, begynte hun å pleie Lukas.

​

Scala og lasten ble reddet og buksert til en trygg havn, men  morbror Abraham og resten av mannskapet var og ble borte.

​

Lukas ble pleiet av «engelen» og ble raskt frisk igjen. Og så gikk det som det ofte går når unge mennesker møter hverandre, - de ble kjærester. Men Lukas ventet ikke lenge før han fikk på plass nytt mannskap. Han dro direkte til kronprins Fredrik den 6. og var en av de første som fikk kaperbrev. Dermed ble Lukas og Scala endel av den dansk/norske marinen og Lukas kunne sverge at han skulle finne ut hva som skjedde med morbror Abraham og mannskapet. Og han lovet dyrt og hellig at Captain Wilson aldri skulle være trygg!

 

Lukas seilte over kjent og ukjent farvann i jakten etter Abraham, og han var en dyktig og modig kaperpirat som raskt tok utallige priser. Ett år etter, kom han tilbake til Hveen for å se til sin kjæreste. Mens Lukas var på tokt, hadde kjæresten skjenket Lukas en datter og kalt henne Celine. Men fødselen var stri og hun ble syk og døde. Celine derimot smilte mot Lukas. Lukas visste nok at det ikke kom til å bli enkelt å være kaperkaptein og alenepappa, men han var sikker på at han og Celine skulle være sammen ombord på Scala.

​

Celine vokste opp på Scala og ble en dyktig sjømann og pirat og siden Lukas var pappaen, kalte mannkapet Lukas for PiratPappa. Det navnet kunne Lukas godt like.

 

PiratPappa ble en rik og mektig kaperkaptein, men ble han rik nok? Derom kan PiratPappa & Celine aldri enes, og derfor er Celine på en evig jakt etter småpirater som vil bli med på tokt, mens PiratPappa syns han har vært pirat lenge nok og vil mye heller slå seg ned på land og nyte sitt otium.